SWITCH SECTION
Byggekostnadsveksten målt i tolvmånedersendring fortsetter ned
Byggekostnadsveksten målt i tolvmånedersendring fortsetter ned
Risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav
Risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav
SSBs byggekostnadsindeks for boligblokk og eneboliger steg med hhv. 0,7 % og 0,8 % i mai. Oppgangen skyldes i hovedsak økte arbeidskraftkostnader. Indeksene for arbeidskraftkostnader oppdateres i midten av hvert kvartal, og viste samlet sett en økning på 1,1 % i mai. Arbeidskraftkostnadene har økt med 4,2 % fra mai i fjor. Materialindeksen viste en vekst på 0,4 % for boliger i alt. Veksten i materialindeksen for eneboliger av tre var på 0,7 %, mens materialkostnadene for boligblokk var uendret fra måneden før. Mai har i tidligere år vært en måned med sterk vekst i materialindeksen for boligblokk, i snitt rundt 1 % økning.
Mer forutsigbar vekst i materialkostnadene
Tolvmånedersveksten for eneboliger i tre fortsetter ned og var på 4,3 % i mai. I årene før pandemien var gjennomsnittraten omtrent 2,5 %. For boligblokk var tolvmånedersveksten på 5,6 % i mai, men veksttakten har avtatt siden februar. Materialkostnadene er fremdeles høye, men veksten har blitt mer forutsigbar og fortsetter å bremse. Materialindeksene for boligblokk og eneboliger ligger nå hhv. 7,3 % og 3,9 % høyere enn for et år siden.
SSB publiserer prisindekser for konstruksjonsmaterialene betong, betongelement, armeringsstål, konstruksjonsstål og trelast. Prisene for konstruksjons- og armeringsstål har holdt seg ganske stabile siden januar, men de er på et langt høyere nivå enn de var før pandemien. Jernmalmprisene har steget den siste tiden, men det vil ikke påvirke stålprisene her i landet direkte siden stålproduksjon er skrapbasert.
Trelastprisene har falt med 24,5 % det siste året, og prisene har stort sett falt siden september 2021. SSBs trelastindeks var imidlertid uendret fra april til mai, men det gjenstår å se om det er en sesongeffektsom i fjor eller om det indikerer et skifte i trenden. Prisene på fabrikkbetong og betongelementer holdt seg uendret i mai for først gang siden desember i fjor. Prisindeksene har likevel steget med hhv. 18,4 og 15,8 % siden mai i fjor.
Når og på hvilke nivåer materialprisene stabiliserer seg, avhenger av flere faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden. Energiprisene (olje, gass og strøm) har gått en del ned fra toppen, men ventes ikke å falle videre. Produksjons- og transportkostnadene kan avta noe i år som følge av lavere priser på elektrisitet og drivstoff sammenliknet med fjoråret. Prisene på sjøfrakt har falt tilbake til nivået før pandemien, men den svake krona vil trekke opp prisene på importvarer fremover. Høye priser på utslippskvoter bidrar til å holde kostnadsnivået oppe særlig for betong- og stålindustrien, selv om en del produsenter blir kompensert. På etterspørselssiden fører en høyere enn forventet rentetopp i mange land til at byggeaktiviteten bremser ytterligere, og etterspørselen etter innsatsvarer avtar. I sum venter vi en moderat nedgang i materialprisene framover.
Lav risiko for tiltakende vekst i byggekostnadene
Materialer utgjør 38 % av SSBs BKI for boliger, mens arbeidskraft er vektet 50 %. Lønnsoppgjøret resulterte i et forventet tillegg på 5,2 % i år og inflasjonsprognosene er nylig blitt revidert opp. Samtidig har knappheten på arbeidskraft gått betydelig ned siden i fjor, ifølge Norges Banks regionale nettverk. Nettoeffekten ventes likevel å bli noe sterkere vekst i arbeidskraftkostnadene enn tidligere ventet, noe som veier opp for svakere vekst eller nedgang i materialkostnadene framover. Den ventede nedgangen i materialkostnadene er imidlertid sterk nok til at totalindeksen for eneboliger går litt ned gjennom 2023.
Kort oppsummert er vi i en situasjon der risikoen for tiltakende vekst i byggekostnadene er lav, mens potensialet for en nedgang vurderes som litt større. Vi venter likevel at byggekostnadene vil stabilisere seg ved høyere nivåer enn før pandemien, reelt sett.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Martin jobber som analytiker, og arbeider med dataanalyse og statistiske modeller som brukes til å lage prognoser. I tillegg har han solid kompetanse i makroøkonomiske problemstillinger. Han har en mastergrad i samfunnsøkonomi fra Handelshøyskolen BI.
